Trangen til å skrive ned hendelser og historier har i all tid preget menneskekulturen. Skrivekunsten har utviklet seg mye fram til dagens papir. I begynnelsen ble tekster risset inn i harde ting som stein eller keramikk.
I middelalderen ble det lenge brukt pergament til å skrive på. Pergament ble laget av fint kalve-, geite-, eller saueskinn. Skinnet ble skrapt og rensket, deretter spent opp og tørket. Til slutt ble det knadd og gnidd glatt med kritt eller liknende. Det ble så skåret ut passende stykker som kunne brettes sammen og binde til bøker. Pergamentet var svært holdbart, men sårbart for mugg. Til å skrive med brukte de blekk, en naturlig råvare, som var så holdbar at teksten står like tydelig for oss den dag i dag. Skriverne brukte penner av gåsefjær. Ville du ha flere eksemplarer av en bok, måtte man lage en ny bok og skrive av originalen for hånd. Kopien ble aldri helt lik originalen, den skulle tilpasses oppdragsgiveren. Derfor ble hver bok en unik tekst.
Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Bok
http://no.wikipedia.org/wiki/Runer
Grip teksten, Norsk vg2, Dahl med flere, H. Aschehoug & co. (W.Nygaard) , 2007
