25. nov. 2010

Dorothe Engelsbretsdotter

Dorothe Engelbretsdotter ble født 16. januar 1634 i Bergen. Hun blir regnet som den første norske kvinnelige forfatteren som klarte å leve av diktingen sin. Dorothe skrev salmer, leilighetsbrev og rimbrev. Hun var datter av rektor og soknepresten til Domkirken, Engelbret Jørgenssøn og Anna Wrangel. Hun var gift med Ambrosius Hardenbeck.

I 1678 utga hun sin første samling av åndelige sanger, "Siælens Sang-Offer". I 1682 fikk hun kongelig privilegium for 10 år på å utgi sin egen bok og kunne dermed forsørge seg på sitt forfatterskap. Folk begynte etterhvert å hevde at det var hennes mann som hadde skrevet verkene – ingen kvinne kunne vel skrive så bra! Året etter døde Hardenbeck. Dette gjorde at ikke lenge etter ble samlingen «Taare-offer» utgitt. I 1684 fikk Dorothe innvilget fullstedig skattefrihet på livstid av kongen.

Da hun omsider, etter mange sorgens dager, døde i 1716 var heller ikke de to siste barna hennes der. Den ene hadde falt i felten mot tyrkerne og den siste hadde reist til utlandet og ikke latt høre fra seg de siste 26 årene før moren døde.

Dorothes skjebne var svært trist. Som følge av at huset hennes brant blant annet ned 1702 i husbrannen i Bergen, syv av hennes ni barn og mannen hennes døde lenge før henne var livet hennes preget av mye sorg. Dette førte også til mye inspirasjon til diktingen hennes; kanskje det også lå en trøst i å få skrevet alle fløelser og lidelser ned på papiert. Diktingen var preget av sorg, lidelser og om hvor fryktelig verden var. Barokkens litteratur var preget av det vulgære og drastiske, og beskrev ofte at realiteten i samfunnet var fryktelig og vondt. Hennes verker fallt godt i smak i barokken og hun blir beskrevet som en svært dyktig og flink skribent.

Hun hadde også stor betydning for hennes samtid. Diktene og sangene hennes var svært populære og ble mye brukt. Hun skrev enkelt og ofte på rim for at folk lettere skulle huske. Hennes skrivetrekk fra barokken gjorde bøkene hennes svært populære, men kritikere diskuterer i dag over hvor gode de er den dag i dag.

Likevel har Bergen reist en æresstøtte i Domkirken av henne. Her står hun sammen med sin dikterbror Petter Dass. I norsk litteraturhistorie har hun fått et sterk plass som en typisk representant for poesien i det syttende århundre og vil alltid bli husket som den første kvinnelige forfatter.

Kilder

11. okt. 2010

Norsk språk og kultur

Perioden 1350-1500 var en tid da mellomnorsken gjennomgikk en nærmest revolusjonerende forandring. Da svartedauden inntok Norge i 1349 rammet den mellom halvparten og tre fjerdedeler av befolkningen. Konge, prester, munker, stormenn og adel var av de som ble hardest rammede; de som utgjorde landets mest skrivekyndige gruppe.Grunnen til at det var akkurat denne samfunnsklassen som ble hardest rammet var at de besøkte de syke. Etter deres bortgang var det få nordmenn igjen som kunne lese og skrive. Unionen med Danmark førte til at dansk ble det eneste skriftspråket i Norge. Det talespråket vi har i dag har sine røtter fra det Norrøne språket. I slutten av denne perioden døde skriftspråket nærmest ut.


Kilder
Grip teksten. Norsk vg2, Aschehoug & co, 2007

20. sep. 2010

Bøkene i middelalderen


Trangen til å skrive ned hendelser og historier har i all tid preget menneskekulturen. Skrivekunsten har utviklet seg mye fram til dagens papir. I begynnelsen ble tekster risset inn i harde ting som stein eller keramikk. 

I middelalderen ble det lenge brukt pergament til å skrive på. Pergament ble laget av fint kalve-, geite-, eller saueskinn. Skinnet ble skrapt og rensket, deretter spent opp og tørket. Til slutt ble det knadd og gnidd glatt med kritt eller liknende. Det ble så skåret ut passende stykker som kunne brettes sammen og binde til bøker. Pergamentet var svært holdbart, men sårbart for mugg. Til å skrive med brukte de blekk, en naturlig råvare, som var så holdbar at teksten står like tydelig for oss den dag i dag. Skriverne brukte penner av gåsefjær. 

Ville du ha flere eksemplarer av en bok, måtte man lage en ny bok og skrive av originalen for hånd. Kopien ble aldri helt lik originalen, den skulle tilpasses oppdragsgiveren. Derfor ble hver bok en unik tekst.

Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Bok
http://no.wikipedia.org/wiki/Runer
Grip teksten, Norsk vg2, Dahl med flere, H. Aschehoug & co. (W.Nygaard) , 2007

24. aug. 2010

Lystens hage


Dette biletet heiter lystens hage og er måla av Hieronymus Bosch. Måleriet blei måla i 1503-1504 og blei eitt av Boschs mest berømte verk. I dag kan du finne det i Museo del Pradi i Madrid. Biletet kallast eit triptyk, altså eit bilete med eit midtbilete og to fløydørar. Det består av tre delar. Panelet lengst til venstre skal førestille ei scene frå Paradis, det i midten er ei blanding av Paradis og verkelegheit og det til høgre skal være helvete.


Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lystenes_hage
http://www.nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.6331771